Afrikas 99 %: Les Klassekampens omtale her

Du har hørt om Indignados-bevegelsen i Spania. Occupy-bevegelsen i USA kjenner du også trolig til. Du har i alle fall ikke gått glipp av fortellingene fra den arabiske våren, det massive folkeopprøret i Nord-Afrika i 2011, i land som Tunisia og Egypt.

Men visste du at det samtidig har vokst fram gigantiske og kraftfulle protestbevegelser i land etter land i Vest-Afrika og i Afrika sør for Sahara? At millioner av mennesker har fylt gatene i Nigeria i fredelige gigantaksjoner mot økonomisk urettferdighet og korrupte politikere? Eller visste du at 200.000 lærere gikk til streik i Kenya? Eller at 20 mennesker ble drept av politiet da millioner av mennesker strømmet ut i gatene i det som var historiske masseprotester mot regjeringen i Malawi?

– Nå kan det rettferdiggjøres å snakke om en afrikansk vår. I land etter land er vi vitne til at befolkninger krever det de vet at de har rett på, sier professoren som var med på å fyre opp protestene i Malawi, Blessings Chinsinga, til Klassekampen.

Chinsinga er professor i politiske studier ved University of Malawis Chancellor College. Nå er han i Norge i forbindelse med Fellesrådet for Afrika sin lansering av boka «Afrikas 99 prosent – Økonomisk vekst, ulikhet og protest».

Chinsinga har skrevet et av kapitlene i boka som tar for seg de siste årenes store økonomiske vekst i Afrika og oppblomstringen av sosiale opprør på kryss og tvers av kontinentet.

Startet protester

I februar 2011 holdt Chinsinga en av sine faste forelesninger for studenter ved universitet. Han hadde ikke sett for seg at svaret han ga på et spørsmål fra en student skulle bidra til å sette i gang en prosess som endte med millionprotester noen måneder seinere.

Chinsinga kritiserte nemlig regjeringas økonomiske politikk og mente den var en av årsakene til problemene landet sto i. Dette skjedde parallelt med at Tunisia og Egypt opplevde massive folkeopprør. Chinsinga sa at store folkelige protester også kunne skje i Malawi.

En uke seinere kom reaksjonen fra Malawis myndigheter. Han måtte inn til politiavhør og ble beskyldt for å oppfordre til opprør mot myndighetene. I prosessen som fulgte ble han og tre kollegaer sagt opp fra sine stillinger, på direkte ordrer fra statsadministrasjonen.

– Dette var nok et eksempel på regjeringens stadig mer autoritære trekk og frykt for kritikk, sier Chinsinga.

Vekst uten likhet

Historien om Afrikas store økonomiske vekst er i dag den dominerende fortellingen fra et kontinent som tidligere ble forbundet med sult, krig og konflikt. Fortellingen om veksten er absolutt reell. Med god hjelp av kinesiske investeringer ligger sju av de ti landene med høyest økonomisk vekst i verden i Afrika. Hvem som nyter godt av veksten ramler derimot ofte ut av de afrikanske solskinnshistoriene.

De siste sju årene har også Chinsingas Malawi havnet på lista over land som har opplevd oppsiktsvekkende høy vekst. En årlig vekst på sju prosent plasserer landet over vekstgjennomsnittet sør for Sahara.

– I den samme perioden viser statistikkene at andelen fattige har blitt flere og at forskjellene mellom fattige og rike øker dramatisk. Veksten har blitt monopolisert av noen få individer, sier den malawiske professoren.

I mange afrikanske stater står ikke fordelingspolitikk særlig høyt på agendaen hos den politiske ledelsen, som isteden ofte er mer opptatt av å sikre at så mye som mulig av den økonomiske veksten finner veien ned i egne dresslommer. I de fleste land endte frigjøringskampen fra kolonitida og påfølgende demokratiseringsprosesser med at afrikanske eliter tok makten og styrte land til egen fordel. Også i dag er bevisene mange på at det ikke er noen uunngåelig sammenheng mellom vekst og demokrati og økonomisk likhet.

– I stadig flere land er stadig flere mennesker bevisste på at våre enorme naturressurser ikke kommer folk flest til gode, sier Chinsinga.

– Opprøret måtte komme

Skuffelsen i befolkninger over hele kontinentet fyrer nå opp under breie protester. I månedene som fulgte etter at Chinsinga kritiserte regjeringen i Malawi vokste befolkningens misnøyen ytterligere. Sinnet handlet om et stadig mer autoritært styre og et økonomisk vanstyre som hadde ført til mangel på drivstoff og internasjonal valuta, stadige strømbrudd, økende arbeidsledighet og inflasjon. Til slutt eksploderte folkets frustrasjon. Over hele landet strømmet millioner av mennesker ut i gatene. Minst 20 mennesker ble drept da politiet åpnet ild mot folkemengden ved en av demonstrasjonene.

Chinsinga mener protestene delvis var inspirert av den arabiske våren, men at situasjonen i hjemlandet til slutt ville ha endt i opprør også uten tv-bildene og nyhetene fra Nord-Afrika.

– Det som skjedde i Tunisia og Egypt var gnisten som utløste en situasjon som ville ha skjedd uansett, sier han.

Han forteller at myndighetene ble tatt alvorlig på senga da opprøret brøt ut i Malawi. I dag er situasjonen mer stabil og Chinsinga mener mange av de økonomiske feilskjærene «både når det gjelder økonomi og styring har blitt korrigert».

Ifølge professoren er «elitene ennå ikke så redde, men de er blitt mer følsomme overfor folkets krav». På den andre siden har ikke folket latt seg skremme til taushet av myndighetenes voldsbruk. De har med egne øyne sett hvilken kraft som finnes når folket hever stemmen.

– Folk er klare til å ta til gatene igjen om det blir nødvendig, sier Chinsinga.