Resolusjon: En prosent – og hva så?

Det diskuteres for lite Sør-politikk i den norske valgkampen. Når spørsmål rundt hvordan vi skal forholde oss til verdens fattigdom og urettferdighet reises, reduseres de skuffende ofte til en konkurranse i å love mest bistand. Fellesrådet for Afrika anmoder politikere og media om å sørge for en helhetlig debatt rundt norsk Sør-politikk.

Sjelden diskuteres det hvordan bistandsmidlene bør brukes. Enda sjeldnere sies det åpent hva de fleste nok stilltiende er klar over: At mer enn femti år med norsk bistand i beste fall har gitt marginale resultater i å utjevne forskjellene mellom verdens rike og fattige. Og at bistand, tross dens gode intensjoner, aldri kan bli det viktigste middelet for å løse verdens fattigdom og urettferdighet. For Afrika har i perioden etter 1980 vært preget av økende politisk og offentlig fattigdom, fallende råvarepriser, økende gjeld og økonomisk marginalisering. Det hjelper lite å være verdensmestere i bistandsoverføringer når Norges politikk og strategier i internasjonale organer som WTO og Verdensbanken, bidrar til å marginalisere Afrika ytterligere.

Ingen samfunn har blitt industrialiserte i en helt åpen økonomi. Å forsvare fattige lands mulighet til selv å styre sin egen økonomiske politikk bør derfor være en viktig del av fattigdomsbekjempelsen. Men det gjør vi ikke. Tvert imot – industrilandene, Norge inkludert, er i ferd med å ”dra opp stigen” etter seg. Gjennom organer som WTO hindrer vi effektivt utviklingslandene i å bruke de samme virkemidlene som har vært avgjørende for oppbygningen av vårt eget velferds- og industrisamfunn.

Den offentlige debatten må nå handle om noe mer enn prosenter. Det er på tide å sette fokuset på sammenhengene mellom Norges standpunkt og strategier innen de ulike utenrikspolitiske arenaene, som bistand, handel og forsvar, og konsekvensene vår politikk på alle disse områdene har for land i Sør.

Norge har de beste strukturelle forutsetningene for å føre en Sør-vennlig politikk i globale fora. Representanter for det rødgrønne regjeringsalternativet har ved flere anledninger etterlyst et mer rettferdig, globalt handelssystem. Fellesrådet for Afrika krever at Norge trekker de offensive kravene til utviklingsland i de pågående tjenesteforhandlingene i Verdens handelsorganisasjon. Fellesrådet vil utfordre dagens regjering, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i å være tydelige på hva de står for i dette spørsmålet.

Det er på tide at vi får en helhetstekning i norsk Sør-politikk. Skal regjeringen ta sine egne ord om solidaritet på alvor, må de tale utviklingslandenes sak i organer som Verdensbanken og WTO. Det hadde betydd mye mer for verdens fattige enn et par tideler av en prosent mer i bistand.