Morten Hofgaard Jørstad og Henrik Schwabe i Geelmuyden.Kiese skriver i sitt innlegg «Vi putter Afrika i offerrollen» i Dagsavisen 13. juni at nød og sult vinner over håp og muligheter når norske medier omtaler Afrika.
Vi er enige med Geelmuyden.Kiese i at et utbredt negativt bilde av Afrika i seg selv er et hinder for økonomisk og politisk utvikling for kontinentet. «Afrikaneren etter Geldof: Dyret som ikke har hode, ikke vilje, ikke forestillingsevne, bare en sulten munn, farlige lender og et behov for å bli bevisstgjort om aids», skriver den kenyanske forfatteren Binyavanga Wainaina i Fellesrådet for Afrikas forrige årbok. Bildet av den tiggende bistandsmottakeren skygger for bildet av den aktive handelspartneren. Hvorfor skal vi diskutere eksport fra Afrika dersom kontinentet domineres av nød og elendighet?
Den siste tids utvikling tyder heldigvis på at bildet ikke lenger er så svart-hvitt - mange journalister har heldigvis fått med seg positive endringer i Afrika, og vi leser flere reflekterte artikler fra kontinentet enn tidligere.
Fellesrådet for Afrika har nylig gjennomført undersøkelsen «Afrikabarometeret», både blant norske utenriksjournalister og blant folk flest. Over halvparten av journalistene som svarte på undersøkelsen oppgir at redaksjonen prioriterer saker fra Afrika i liten grad, sammenlignet med andre utenrikssaker. Samtidig ønsker hele åtte av ti av journalistene å prioritere saker fra Afrika høyere.
Undersøkelsen viser også at den norske journaliststanden har et overveldende mer positivt inntrykk av utviklingen på kontinentet enn folk flest. Ni av ti journalister tror det har vært positiv økonomisk vekst på kontinentet de siste 15 år, sju av ti mener det er mindre krig og konflikt, og like mange tror det er mindre fattigdom. Journalistene har svært liten tro på tradisjonell bistand, men ni av ti mener Norge må handle mer med afrikanske land. Det ser altså ut til at journalister har fått med seg at sju av de ti hurtigst voksende økonomiene i verden er afrikanske, at det er flere demokratier på kontinentet enn noensinne og at det har vært en stadig nedgang i antall kriger og væpnede konflikter.
Man skulle dermed kanskje tro at dette gjenspeiler seg i dekningen? I «Afrikabarometeret» oppgir 73 prosent av det norske folk at de leste om krig, konflikt og uro forrige gang de leste om Afrika, etterfulgt av saker om nødhjelp på andreplass. Mediebildet av Afrika henger ikke sammen med realitetene på kontinentet, og det henger heller ikke sammen med journalisters oppfatning av kontinentet.
Samtidig som BBC som første internasjonale nyhetsbyrå denne uka starter med daglige nyhetssendinger utelukkende viet Afrika, og mange norske journalister med mye kunnskap viser interesse for kontinentet, ser vi fortsatt altfor ofte at de samme kriteriene som gjelder for journalistikk fra andre steder i verden, tilsynelatende ikke gjelder i dekningen fra Afrika. I stedet for analyser av viktige politiske begivenheter og prosesser, blir stoff fra Afrika altfor ofte enten rene beskrivelser av grusomheter fra det håpløse og eksotiske kontinentet, eller, som en motvekt til disse triste sakene, banale gladsaker om noen som har fått tilgang på mikrokreditt eller jobb på en rosefarm og skapt seg et liv i all håpløsheten.
En som tilsynelatende ikke er interessert i de positive trendene på kontinentet, er NRKs Afrika-korrespondent Lars Sigurd Sunnanå. Hovedbudskapet i NRKs reportasjer er at Afrika domineres av kaos, nød og elendighet. I dekningen av sultkatastrofen på Afrikas horn fulgte seerne uke etter uke i fotsporene til de humanitære organisasjonene og fikk presentert endeløse flyktningstrømmer.
Men sultkatastrofer er ikke et resultat av tørke, og matutdeling er ingen løsning på sikt. Så hvor er Sunnanås politiske og økonomiske analyse av hvorfor sulten kan skje i en verden med mer enn nok mat til alle, på et kontinent med kjempepotensial for matproduksjon?
«Afrikabarometeret» viser videre at folk i aller størst grad etterspør grundig bakgrunnsstoff som forklarer årsakene til nyhetshendelsene. Det er på tide å slutte å undervurdere norske lesere og seere og ta kontinentet seriøst. Tenk om vi kunne lese artikler om en politisk sak, en økonomisk investering, om en afrikansk artist eller film, et lokalt miljøproblem eller hva det måtte være, uten at det i seg selv er et poeng at dette foregår i Afrika? Altså at det er saken i seg selv som er interessant og ikke at den må settes inn i en stereotypisk kontekst. På den måten vil vi alle få et mer nyansert utgangspunkt for forståelse av det afrikanske kontinentet.
Innlegget sto på trykk i Dagsavisen 25. Juni.