Økonomien på det afrikanske kontinent er i endring. Handel og investeringer står for en stadig større del av økonomien i mange afrikanske land. Med dette følger muligheten for skatteinntekter som kan bidra til nasjonale investeringer i landenes langsiktige utvikling, men hvert år forsvinner over 50 milliarder dollar gjennom ulovlig kapitalflukt fra kontinentet. Ulovlig kapitalflukt er et alvorlig samfunnsproblem. Det unndrar penger som kunne vært brukt på å innfri menneskerettigheter i afrikanske land. Lands skatteinntekter svekkes, korrupsjon og økonomisk kriminalitet muliggjøres. Makteliter kan berike seg på landets ressurser på bekostning av sitt eget folk.
Fattigdom på det afrikanske kontinentet er fortsatt et omfattende problem. Antallet mennesker som lever på under 1,25 dollar dagen har økt siden 1990 ettersom befolkningsveksten overstiger antallet mennesker som har fått økt inntekt. Den økonomiske veksten på kontinentet har ligget på ca. 5 % siden 2000. På tross av positiv vekst er dette langt fra tilstrekkelig, og veksten er ikke jevnt fordelt blant befolkningen. Behovet for ressurser i sosialsektoren, infrastruktur og investeringer blir ikke møtt, blant annet på grunn av kapitalflukten fra kontinentet.
Afrikanske land sitt potensiale for økonomisk vekst og utvikling hemmes av manglende åpenhet, dårlige skattesystemer og begrensede skattegrunnlag. For å sikre at norske investeringer på det afrikanske kontinent bidrar til utvikling/ikke hemmer utviklingen er det viktig at norsk lovgivning bidrar til åpenhet og forbedringer i det overordnede investeringsklima. Det må være åpenhet om investeringer og reelle handelspartnere for å kunne ansvarliggjøre selskaper og nasjonale myndigheter.
AUs rapport om ulovlig kapitalflukt fra Afrika fremhever at afrikanske land er sterkt avhengige av utvinning av naturressurser, både for eksport og skatteinntekter. De finner også at utvinningssektoren er særlig utsatt for ulovlig kapitalflukt. Rapporten synliggjør at flere afrikanske land har lav kapasitet i sine skattesystemer og offentlig LLR vil derfor imøtekommer behov både hos afrikanske skattemyndigheter og sivilsamfunn.
I en tid hvor offisiell økonomisk støtte til Afrika synker og stadig mer av afrikanske økonomier er knyttet opp mot det private markedet, må norske myndigheter se sin rolle som en aktiv aktør i det globale markedet. Norge må være en pådriver for åpenhet, økonomisk bærekraft og vekst. I et politisk klima hvor handel og næringslivsinvesteringer vektlegges over bistand, må norske myndigheter være sin rolle bevisst og være en bidragsyter til et positivt investeringsklima som ikke muliggjør korrupsjon og kapitalflukt.
Vi takker for muligheten til å gi innspill til endringen i forskrift for Land-for-land-rapportering og vil i det følgende gjøre rede for våre forslag.
Forslag til endringer
Fellesrådet for Afrika viser til Publish What You Pay sitt høringssvar og slutter seg i alt det vesentlige til deres innspill. Spesielt viktig i denne sammenheng er at opplysningene legges inn som noter i årsregnskapet fremfor i en egen rapport og at selskapene ikke bør gis kompetansen til å definere hva som er relevant informasjon. I det følgende vil vi legge til det vi anser som nødvendige utbedringer utover PWYP sitt innspill.
Dette innspillet knytter seg kun til det offentlige LLR-regelverket etter regnskapsloven og verdipapirhandelloven. Fellesrådet for Afrika ser helst at departementet hadde vært nøyere med å holde prosessen knyttet til LLR for skatteformål (BEPS) separat fra disse revideringene.
Det følger av rskl. § 3-3 d (3) og vphl. § 5-5 a (3) at departementet er gitt kompetanse til å «fastsette at rapporten skal inneholde andre opplysninger enn betalinger til myndigheter, hva som anses som tilsvarende utenlandsk regelverk (…)» Fellesrådet mener at Departementet må bruke denne muligheten til å inkludere andre opplysninger i rapporten. Dette er avgjørende for å oppfylle anmodningen fra Stortinget (anmodningsvedtak nr. 792 (2014-2015)) om å «sikre at relevante opplysninger knyttet til LLR-rapporteringen fra datterselskaper og støttefunksjoner i tredjeland fremkommer i regnskapet».
Forslagene under vil gi LLR-rapportene den nødvendige legitimitet og sikre at uønsket skattetilpasning ikke kan forekomme ved å kanalisere midler nye veier.
Formålet med LLR-rapportering må være videre enn ren skattetilpasning. Informasjonen må også ha som formål å motvirke annen økonomisk kriminalitet og uønsket økonomisk tilpasning til fordel for selskaper, der det skjer på bekostning av nasjonalstaters mulighet for bærekraftig økonomisk utvikling.
Oppsummering av forslag til endringer fra Fellesrådet for Afrika:
1. Formålsparagrafen endres og får følgende ordlyd:
§ 2 "Formålet (…) er å pålegge foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser økt åpenhet. Dette skal gjøres for å vise foretakenes skatteposisjonering og hindre ulovlig skatteplanlegging og korrupsjon. Rapportering som nevnt i første punktum skal også ansvarliggjøre myndighetene for forvaltningen av inntektene av landets naturressurser i land hvor slik virksomhet drives."
2. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 4 (2) fjernes
Subsidiært:
- Terskelen senkes til 400 000 kr.
- Signaturbonuser må alltid rapporteres når de utbetales til andre instanser og/eller formål enn skattemyndigheter
3. Ny § 4 (3) utvides til også å omfatte:
- Selskaper foretaket samarbeider med i det enkelte land
- Eierskapsandeler i joint ventures
- Eierne av samarbeidsselskaper
- Det kan unnlates å rapportere på reelt eierskap der det ikke er mulig å ta rede på, men det må fremgå av rapporten hvilke selskap dette gjelder og hvorfor samarbeidet ikke bidrar til ulovlig skatteplanlegging eller annen økonomisk kriminalitet
4. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 5 (2) (a) begrenses til tilfellene av force majeure
5. Unntaket fra rapporteringsplikten i ny § 5 (2) (b) begrenses til tilfellene hvor det er tilnærmet umulig å innhente opplysningene innen rimelig tid og det ikke kan gjøres uten uforholdsmessig store kostnader.
- I slike tilfeller må det fremgå av rapporten hvilket selskap det gjelder og hvorfor selskapet er trygg på at deres datterselskap ikke er involvert i økonomisk kriminalitet eller ulovlig skatteplanlegging
- Opplysningene som er unntatt må inntas i neste års rapport
6. Ny § 6 (3) utvides til å omfatte datterselskaper og:
- Joint ventures
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet eier minst 1/3
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet har bestemme myndighet etter aksjeeieravtalen
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet har bestemmende myndighet etter andre avtaler og lovgiving
Subsidiært:
Bokstav utvides a-i til å omfatte:
- Samarbeidsselskaper
- Eierskapsandeler
- Eiere av samarbeidsselskaper
7. Følgende definisjoner inntas i ny § 3:
- En definisjon av datterselskap
- En definisjon av samarbeidsforetak hvor det fremkommer at dette omfatter:
- Joint ventures
- Medeiere på oljeblokker
- Produksjonsdelingsavtale
- Andre samarbeidsformer som etablerer en varig relasjon mellom to selskaper med felles interesser og investeringer
8. Det innføres tilsyn og sanksjonsmuligheter av rapporteringspliktig informasjon. Dette gjøres gjennom at informasjonen inntas som noter i årsrapporten.
Subsidiært: annen tilsynsordning innføres.
Utdypende begrunnelse for forslag til endringer
Rapporteringspliktige foretak
Vi støtter forslaget om å endre LLR-forskriften slik at den blir i overenstemmelse med regnskapsdirektivet og således omfatte alle allmenaksjeselskaper som driver virksomhet innen utvinningsindustrien og/eller skogdrift innen ikke-beplantet skog, uavhengig av størrelse.
Vi ser positivt på denne utvidelsen og mener at departementet fortløpende bør vurdere om også terskelverdiene skal settes ned og om selskaper involvert i andre deler av utvinningssektoren bør inkluderes, slik som ilandføringsselskaper i oljesektoren.
Formålsbestemmelse
- Vi er svært positive til at det inntas en formålsbestemmelse i forskriften. For at denne bestemmelsen skal ha noen realitet må den spille på og utvide formålet som allerede følger av vphl. § 1-1 som sier at lovens formål er å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv handel i finansielle instrumenter. Noen tilsvarende bestemmelse finnes ikke i regnskapsloven. Forslaget fra departementet har den svakhet at dens ordlyd er vag og med omfattende rom for tolkning.
Vårt forslag innebærer ingen realitetsendring, men snarere en strammere ordlyd for å sikre at bestemmelsen kan anvendes som et styringsverktøy. Vår tolkning av ansvarliggjøring innebærer at rapporteringen skal mer enn å sikre mot ulovlig skatteplanlegging, men vil også omfatte annen økonomisk kriminalitet. Videre anser vi det som nødvendig at ordlyden vil være anvendelig også ved fremtidige utvidelser av rapporteringspliktige sektorer.
Forslag 1:
- Ordlyden i ny § 2 endres og får følgende ordlyd:
- 2 Formålet … er å pålegge foretak som driver med uttak av ikke-fornybare naturressurser økt åpenhet. Dette skal gjøres for å vise foretakenes skatteposisjonering og hindre ulovlig skatteplanlegging og korrupsjon. Rapportering som nevnt i første punktum skal også ansvarliggjøre myndighetene for forvaltningen av inntektene av landets naturressurser i land hvor slik virksomhet drives.
Utvidede opplysningskrav
Departementet foreslår å utvide opplysningskravene i rapporten til å omfatte virksomhetens art, antall ansatte, gi nærmere bestemte skatteopplysninger, herunder netto omsetning, resultat før skatt, beregnet og innbetalt inntektsskatt, samt akkumulert overskudd. Det vises til at dette vil dekke flere forhold ved virksomheten som er relevante for å danne seg et bilde av konsernets virksomhet og skattemessige belastning. Dette kommer i tillegg til informasjonen som allerede skal rapporteres etter dagens forskrift.
Som gjort rede for ovenfor anser vi det som nødvendig at ytterlige informasjon inntas, sett hen til formålet om å forebygge og forhindre skatteposisjonering, ulovlig skatteplanlegging og korrupsjon.
Våre forslag til utvidelse vil blir gjort rede for i relasjon til de bestemmelsene hvor vi anser det som relevant.
Ny § 4:
2. Paragraf 4 (2) gjøre unntak for rapporteringsplikten for betalinger under 800 000 kr.
Vi anerkjenner vanskeligheten av å rapportere i detalj, men vi mener at dette unntaket må fjernes da dette omhandler betalinger som er tilknyttet høy risiko for korrupsjon. Ved å ha et slikt unntak legges det til rette for at det kan unnlates å rapportere om «facilitation payments». Alle betalinger til myndigheter som er å anse for særlig sårbare må rapporteres. Signaturbonuser må i alle tilfeller oppgis når de betales til andre enn myndighetene, f.eks. delbetalinger til veldedige formål.
Forslag 2:
- Unntak fra rapporteringsplikten fjernes.
Subsidiært:
- Terskelen senkes til 400 000 kr.
- Signaturbonuser må alltid rapporteres når de utbetales til andre instanser og/eller formål enn skattemyndigheter
3. Paragraf 4 (3) omhandler ytterligere opplysninger og foreslås utvidet av departementet.
Vi mener at denne opplysningsplikten også må omfatte hvilke selskaper foretaket samarbeider med i det enkelte land, eierskapsandeler i joint ventures og hvem som er eierne av samarbeidsselskaper.
Denne utvidelsen er nødvendig for at det skal komme frem om selskaper har en tilknytning til myndighetene som kan svare til definisjonen av myndighet i dagens § 2 nr. 3. Der det foreligger en tilknytning mellom samarbeidsselskaper og myndigheten som svarer til en bestemmende innflytelse må dette fremkomme, også når det innebærer at eierskap oppgis. Dette vil gi innsyn i hvorvidt innbetalinger sluses gjennom selskaper og til myndigheten i stedet for å bli innbetalt som skatt.
Der det ikke er mulig å ta rede på reelt eierskap må dette fremkomme av rapporten, sammen med en begrunnelse for hvorfor selskapet likevel anser at deres investeringer ikke bidrar til ulovlig skatteplanlegging eller annen økonomisk kriminalitet.
Forslag 3:
- Opplysningsplikten utvides til også å omfatte:
- Selskaper foretaket samarbeider med i det enkelte land
- Eierskapsandeler i joint ventures
- Eierne av samarbeidsselskaper
- Det kan unnlates å rapportere på reelt eierskap der det ikke er mulig å ta rede på, men det må fremgå av rapporten hvilke selskap dette gjelder og hvorfor samarbeidet ikke bidrar til ulovlig skatteplanlegging eller annen økonomisk kriminalitet
Ny § 5:
Vi anerkjenner begrensningen som følger av EUs konsoliderte regnskapsdirektiv art. 44, men mener at ordlyden etter denne bestemmelsen gir et langt snevrere unntak enn det som følger av det norske LLR lovverket. Under utredningen av LLR i 2013 ble det diskutert hvorvidt EU-regelverket var minimums- eller fullharmoneringsregler og konklusjonen ble da at det var minimusregler. Dette må legges til grunn også i dag.
I land og situasjoner hvor det er særlig vanskelig å innhente informasjon kreves en ekstra aktsomhet for selskapene og vi legge til grunn at de allerede vil ha den relevante informasjonen tilgjengelig for sine interne regnskaper og kontrollrutiner eller gjøre sitt beste for å innhente den informasjonen.
4. Paragraf 5 (2) bokstav a: unntaket for rapporteringsplikten må begrenses til tilfellene av force majeure. Foreligger et slikt tilfelle må rapport utarbeides og leveres for det enkelte selskapet så snart forholdene opphører.
Forslag 4:
- Unntak fra rapporteringsplikten begrenses til tilfellene av force majeure
5. Bokstav b) ordlyden er i dag for skjønnsmessig og vid. Etter EU regnskapsdirektiv art. 44 kan dette bare tillates i “extremely rare cases”. Ettersom direktivet gir minimusregler mener vi det er rom for at departementet kan pålegge selskapene å dokumentere hvorfor det ikke er mulig å innhente opplysningene og hvorfor selskapet er trygg på at deres datterselskaper ikke er involvert i økonomisk kriminalitet eller ulovlig skatteplanlegging. Så snart det er mulig å innhente informasjonen må dette gjøres og disse opplysningene må fremgå av neste års rapport. Vilkårene for når rapportering kan unnlates gjøres kumulative.
Forslag 5:
- Unntaket begrenses til tilfellene hvor det er tilnærmet umulig å innhente opplysningene innen rimelig tid ogdet ikke kan gjøres uten uforholdsmessig store kostnader.
- I slike tilfeller må det fremgå av rapporten hvilket selskap det gjelder og hvorfor selskapet er trygg på at deres datterselskap ikke er involvert i økonomisk kriminalitet eller ulovlig skatteplanlegging
- Opplysningene som er unntatt må inntas i neste års rapport
6. Tredje ledd bør utvides til å omfatte ikke bare foretakets datterselskap, men også joint ventures og andre samarbeidsformer hvoretter et selskap i konsernet eier minst 1/3 eller har bestemmende myndighet etter aksjeeieravtalen eller andre avtaler og lovgivning. Disse endringene er essensielle for å oppnå Stortingets målsetning om åpenhet. Endringene vil etter vår oppfattelse svare til straffelovens §§ 27 og 28 sin definisjon av foretak og hvem som handler “på vegne av foretaket”. Endringene vil således bidra til harmonisering av lovgivningen.
Forslag 6:
- Tredje ledd utvides til å omfatte datterselskaper og:
- Joint ventures
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet eier minst 1/3
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet har bestemme myndighet etter aksjeeieravtalen
- Samarbeidsformer hvor et selskap i konsernet har bestemmende myndighet etter andre avtaler og lovgiving
Subsidiært:
Paragraf 5 (3) a-i utvider rapporteringsplikten for datterselskaper. Dette er tiltak vi støtter fullt ut, men rapporteringsplikten må utvides til også å omfatte samarbeidspartnere, eierskapsandeler og hvem som er eierne av samarbeidsselskapene.
Forslag 6.2:
- Bokstav a-i utvides til å omfatte:
- Samarbeidsselskaper
- Eierskapsandeler
- Eiere av samarbeidsselskaper
7. Avslutningsvis vil vi foreslå at det inntas en definisjon av datterselskap og samarbeidsforetak i tråd med tolkningen gitt her under dagens § 2/ny § 3 «definisjoner» hvoretter det fremkommer uttrykkelig hvilke konsernkonstellasjoner som er rapporteringspliktige.
Forslag 7:
- Det inntas en definisjon av datterselskap
- Det inntas en definisjon av samarbeidsforetak hvor det fremkommer at dette omfatter:
- Joint ventures
- Medeiere på oljeblokker
- Produksjonsdelingsavtale
- Andre samarbeidsformer som etablerer en varig relasjon mellom to selskaper med felles interesser og investeringer
8. Vi anser det som nødvendig med tilsyn og sanksjonsmuligheter av rapporteringspliktig informasjon. Dette vil ivaretas ved at informasjonen inntas som noter i årsrapporten. Gjøres ikke dette må en annen tilsynsordning innføres.
Med vennlig hilsen
Anne-Marie Gulichsen
Styremedlem i Fellesrådet for Afrika
Johan N. Hermstad
Daglig leder i Fellesrådet for Afrika