Mange har sett med forundring og uro på at president Yoweri Museveni har tatt så harde midler i bruk mot opposisjonen, etter at hans regjeringsparti NRM nettopp hadde vunnet en overveldende valgseier og oppnådd et stort flertall i nasjonalforsamlingen.
Var uroen i Uganda et uttrykk for at “den arabiske våren” er i ferd med å bevege seg sørover på afrikanske kontinentet? Var det frykt for nettopp dette som gjorde at myndighetene overreagerte? Hva kjennetegner den politiske situasjonen i Uganda nå, og hvilken vei går utviklingen for demokratiet?
Dette var bakgrunnen for at Fellesrådet for Afrika, i samarbeid med Ugandaforeningen i Norge og ACID (African Center for Information and Development) arrangerte seminar torsdag 8. september ved Senter for Afrikansk Kulturformidling (CAK) i Oslo.
Med representanter for både regjerende parti og opposisjonen i panelet utviklet det seg raskt til en spennende debatt. Dr. Vincent Magombe var først ut med sterk kritikk av president Museveni, og argumenterte for at alle faktorer ligger til rette for at den arabiske våren vil komme til Uganda - en kollapset økonomi, altomfattende korrupsjon og et stadig mindre reelt demokrati.
Sam Akaki representerte Ugandas største opposisjonsparti, Forum for Democratic Change (FDC). Etter 25 år med makten er både staten og regjeringspartiet NRM ensbetydende med president Museveni, hevdet opposisjonspolitikeren. Både Akaki og Magombe var kritiske til det internasjonale samfunnets støtte til Museveni, og advarte mot å støtte presidenten som en automatisk konsekvens av at Uganda bidrar militært til Den afrikanske union i Somalia og på andre måter opptrer som “vestens mann”.
Dr. Magombes og Akakis beskrivelser av situasjonen sto i sterk kontrakt til nestemann ut, Robert Egwea, representant for NRMs avdeling i Storbritannia. Han omtalte Uganda som et av de mest demokratiske landene i Afrika og ga opposisjonen skylden for opprørene. Opposisjonen, argumenterte Egwea, benyttet anledningen med de stigende råvareprisene og andre eksterne faktorer til å få med seg befolkningen på opprøret. Egwea påpekte at Museveni, i motsetning til de pressede diktatorene i Nord-Afrika, faktisk er lovlig valgt. Dette utløste en kommentar fra ordstyreren, Anett Kizza Rønningsbakk, som påpekte at Egypt også strengt tatt har avholdt valg.
Siste panellist ut var Norges tidligere ambassadør i Kampala, Bjørg Leite. Hun måtte svare et kritisk publikum på hvorfor donorsamfunnet fortsatt gir økonomisk støtte til Uganda, når store summer går til valgkamp og private jetfly. Diplomatisk kritikk, fikk vi høre, havner ikke alltid på avisforsidene, og Leite viste til at Norge faktisk har kuttet budsjettstøtten til Uganda den senere tiden.
Det var et særdeles engasjert publikum som fikk ordet i spørsmålsrunden etter pause. De fleste innleggene var kritikk rettet mot regjeringspartiets representant. NRM på sin side hadde nok forutsett den kritiske stemningen, og hadde fløyet inn lederen for NRMs britiske avdeling, Patric Assimwe. Sammen gjorde de to NRM-representantene alt de kunne for å belyse de positive sidene av samfunnsutviklingen i Uganda siden Museveni ble valgt til president en januardag for 25 år siden.
Se videoklipp fra seminaret på African Press International.