Fellesrådet for Afrika Meny
Nyheter

Ti på topp gode nyheter fra Afrika

Nyheter om positive utviklingstrekk i Afrika drukner ofte i strømmen av negativt nytt fra kontinentet. Men Afrika er mer enn krig og konflikt, katastrofer og nød. Blant kontinentets 54 land finner man levedyktige demokratier, et rikt kulturliv, og ledere og folk som tar ansvar for sine lands utvikling. Fellesrådet for Afrika har plukket ut ti saker fra 2007 som viser at mye går rett vei.

Fellesrådet ønsker å formidle nyansert informasjon om utviklingen i Afrika. – Med denne uformelle kåringen ønsker vi å sette fokus på noen av de sakene som ofte blir forbigått i stillhet i norsk presse, og samtidig oppfordre både journalister og lesere til å strekke seg litt lenger for å nyansere sitt bilde av Afrika, sier Guro Almås, daglig leder i Fellesrådet for Afrika.

Sakene i kåringen er hentet fra Fellesrådets nyhetstjeneste Africa News Update, som distribuerer nyheter fra afrikanske aviser gratis fire ganger i uka. Følg lenkene under hver sak for å lese sakene i ANUs arkiv. Her kan du også klikke deg inn på den afrikanske originalkilden.

Renessanse for afrikansk litteratur – forfattere vinner gjeve priser

Afrikansk litteratur og afrikanske forfattere gjorde seg internasjonalt bemerket i løpet av 2007. Ishmael Beah, tidligere barnesoldat fra Sierra Leone, ble et litterært ikon i USA med boka A Long Way Gone som skildrer hans egne opplevelser som barnesoldat. Beah og andre lovende forfattere som ugandiske Doreen Baingana og gambiske Dayo Foster blir beskrevet som sentrale forfattere i den litterære renessansen i Afrika i dag. Også internasjonale kritikere har fått øynene opp for de nye bidragene fra afrikansk litteratur og to nigerianske forfattere vant i 2007 gjeve litteraturpriser. Chinua Achebe vant den anerkjente Man Booker International Prize for sine mange litterære bidrag gjennom et langt forfatterskap, og slo med det kjente forfattere som Salman Rusdhie og Nobelpris vinner i litteratur, Doris Lessing. En annen lovende, ung nigeriansk forfatter, Chimamanda Ngozi Adichie, vant Orange Prize for Fiction for hennes bok Half of a yellow sun. Aidichie har blitt beskrevet som «the 21 century daughter of Chinua Achebe».Boka fikk strålende kritikk da den ble gitt på norsk av Gyldendal.

Kilde: Daily Nation (Kenya)

Vellykket valg i Sierra Leone

Sierra Leone gjennomførte i fjor høst det andre demokratiske valget i landet siden den brutale borgerkrigen som krevde nærmere 50 000 menneskeliv og som først tok slutt i 2002. Mange i Norge og Vesten fikk et inntrykk av brutaliteten og overgrepene som ble begått under krigen gjennom Hollywood-produksjonen Blood Diamond. Mindre kjent er imidlertid den politiske og økonomiske fremgangen som landet har opplevd siden da. Valget ble anerkjent av nasjonale og internasjonale observatører og bidro til å styrke landets skjøre demokrati. Kandidatene viste ansvarlighet. Den avtroppende presidenten, Ahmad Tejan Kabbah, trakk seg etter to perioder, og hans visepresident, Solomon Berewa, stilte til valg som regjeringspartiets kandidat. Opposisjonskandidaten Ernest Bai Koroma vant imidlertid valget med 54,6 prosent av stemmene og tok over regjeringsmakten på fredelig vis.

Kilde: This Day (Nigeria)

Liberias gjeld slettes

Kort tid etter borgerkrigen og det demokratiske valget av president Ellen Johnsen Sirleaf i januar 2006, har Liberia begynt sin gjenreising. Et stort hinder har lenge vært landets enorme utenlandsgjeld som vokste raskt under diktatoriske regimer på 1980-1990 tallet. Da Sirleaf tok over som president var gjelden til internasjonale institusjoner og andre land på 3,7 milliarder dollar – 3000 prosent mer enn landets eksport det året. I 2007 har landet fått ettergitt over halvparten av denne gjelden av Verdensbanken, Pengefondet og Den afrikanske utviklingsbanken. Også flere land har slettet utestående gjeld, men fortsatt er det behov for mer gjeldslette. Tre av fire i Liberia lever på under 1 dollar dagen og arbeidsledigheten er på 80 prosent.

Kilde: allafrica

Sterk og stabil økonomisk vekst i Afrika

I følge OECDs rapport African Outlook 2007 økte Afrikas samlede økonomiske vekst i 2007 for fjerde året på rad. I 2006 nådde veksten 5,5 prosent. Utsiktene for 2007 var at veksten ville ytterligere styrke seg og nå 5,9 prosent. I følge den samme rapporten har oljeeksporterende land, takket være høye priser hatt den sterkeste veksten i 2007 med 7,4 prosent og dermed trukket opp gjennomsnittet. Men veksten for oljeimporterende land er også sterk og ligger på 4,7 prosent. Mellom 1996 og 2005 økte handelens andel av BNP til 50 prosent, opp fra 43 prosent fra perioden 1980 – 1995. Utenlandsinvesteringer i Afrika har også tredoblet seg til 30,6 milliarder dollar i perioden 2001-2005.

Kilde: Business Day (Sør-Afrika)

Diaspora sendte hjem 14-17 milliarder dollar

I følge Den afrikanske utviklingsbanken sendte afrikanere i diasporen hjem mellom 14-17 milliarder dollar i fjor. Beløpet var, i følge East African Business Week, nesten tilnærmet likt de kombinerte offentlige utgiftene til Kenya, Tanzania og Uganda i 2007. Diasporaen benytter seg av både formelle og uformelle overføringsmetoder og de nøyaktige tallene er derfor vanskelig å stadfeste. Pengefondet opererer f. eks med et lavere tall på ca 7 milliarder dollar. Uansett er overføringene et viktig supplement til bistand og andre offentlige og private investeringer i afrikanske land. Den afrikanske utviklingsbanken har derfor startet arbeidet med å forenkle og strømlinjeforme mekanismene for overføringer. Transaksjonskostnader på opp til 15 prosent er et hinder for en videre vekst i overføringer i følge banken.

Kilde: East African Business Week

Forbud mot handel av elfenben forlenget

Etter lang tids tautrekking klarte afrikanske land å bli enige om en ny FN-avtale som vil forlenge det internasjonale forbudet mot handel av elfenben i ni år til. Forbudet trådde i kraft første gang i 1989. Mens enkelte land som Sør-Afrika, Namibia og Botswana ville tillate regulert salg, mente Kenya og Mali at et totalforbud de neste 20 åra var nødvendig for å stoppe krypskytingen som fortsatt finner sted. Kompromissløsningen fikk lederen av Kenya Wildlife Service til å uttale at det var «stolt øyeblikk for kontinentet, dets folk og dets elefanter».

Kilde: East African Standard (Kenya)

Cape Town – Afrikas første grønne by?

Cape Town lanserte i 2007 en plan for å møte de lokale konsekvensene av global oppvarming, spesielt knyttet til utarmingen av vannressursene som byen er helt avhengig av. En studie utført på 1990-tallet viste at Cape Town og provinsen Western Cape vil oppleve økte temperaturer og tørke i fremtiden. De siste somrene har byen måtte innføre vannrasjonering. Planen er ment å gi folk økonomiske incentiver (rabatter/skattefradrag) for å lokke skattebetalere og bedrifter til å investere i spare-vannklosett, vannoppsamlingstanker og gjenbruksløsninger for avløpsvann. Byen sparer allerede vann ved å gjenbruke 9 prosent av avløpsvannet. Byen har også energibesparelse som et viktig mål og har begynt å gå over fra forurensende kullkraft til vindkraftverk. Som del av denne planen er målet å få 10 prosent av byens befolkning til å gå over til varmtvannsberedere drevet av solenergi. Mens Sør-Afrika er Afrikas største utslipper av klimagasser har Cape Town over lang tid vært en pioner innenfor miljøpolitiske initiativ i Sør-Afrika og mange mener at den siste planen vil være en god modell for andre afrikanske byer med liknende utfordringer.

Kilde: IRIN

IT-revolusjon i øst- og sentral Afrika

Byggingen av en 10 000 km lang fiberoptisk sjøkabel til 230 millioner dollar fra Sør-Afrika i sør til Sudan i nord ble startet i desember 2007 og skal være operasjonell i 2010. Høyhastighetskabelen vil bli koblet til fastlandet i Sør-Afrika, Mosambik, Madagaskar, Tanzania, Kenya, Somalia, Djibouti og Sudan. Ytterligere 13 naboland vil bli koblet opp til nettverket gjennom landbaserte systemer og til sammen 250 millioner mennesker vil få bedret tilgang til informasjonsteknologi som følge av satsingen. Kabelen vil drastisk øke nettverkskapasiteten for hele området, øke tilbudet og føre til reduserte priser for oppkobling. Konsumenter i Øst-Afrika betaler i dag i gjennomsnitt mellom 200-300 dollar i måneden for internett-tilgang.

Kilde: South Africa Good News

Rwanda – ledende IT-land

Mindre enn 15 år etter at folkemordet i Rwanda ødela mye av landets humankapital, infrastruktur og samfunnsstruktur, er landet i ferd med å bli ledende på informasjonsteknologi i Afrika. Landets utviklingsstrategi, kalt Vision 2020 har som mål å gjøre Rwanda til en informasjonshub i Afrika sør for Sahara. Budsjettandelen til IT-utvikling er i følge Inter Press Service på 1,6 prosent – et tall som ligger på høyde med en rekke OECD-land, og langt over det afrikanske gjennomsnittet. 1200 barneskoler i landet er utstyrt med datamaskiner og minst 10 prosent av landets ungdomskoler har tilgang på trådløst nettverk. I tillegg satser myndighetene på små, solcelle drevne datamaskiner til rurale strøk og mobiltelefoner som vil fungere som ”landsbytelefoner”. To fiberoptiske kabler er allerede på plass rundt hovedstaden Kigali og målet er å nå ut til alle sektorer i landet med høyhastighetsnettverk. «I 2000 bestemte vi oss for å omforme økonomien fra en jordbruksbasert til kunnskapsbasert økonomi» sier Albert Butare, Rwandas kommunikasjonsminister, til avisen New Times. Som et passende symbol på Rwandas fremskritt ble toppmøtet Connect Africa Summit avholdt i Kigali i oktober i fjor, med deltakelse av flere afrikanske toppledere.

Kilder: Inter Press Service (IPS) og New Times (Rwanda)

Uganda startet produksjon av HIV/Aids og malaria medisin

Uganda har fått internasjonal anerkjennelse for sitt HIV/AIDS arbeid og åpnet i oktober i fjor landets første fabrikk for produksjon av livsviktige Anti Retro Virus medisiner til HIV/AIDS pasienter. I følge WHO har bare 40 prosent av landets 300 000 pasienter som trenger ARV behandling tilgang på den viktige medisinen. Fabrikken kostet 30 millioner dollar og vil produsere mer enn 2 millioner tabletter daglig til hjemmemarkedet og til eksport. Fabrikken er et resultat av et samarbeid mellom ugandiske myndigheter, privat næringsliv i Uganda og den indiske storprodusenten av generiske legemidler, Cipla. ARV-behandlingen koster i dag nærmere 20 dollar i måneden i Uganda, en formue for mange fattige. I følge fabrikken vil produksjonen kunne føre til et prisfall på nærmere 30 prosent over de neste fem årene. Fabrikken skal også produsere Malaria medisin, den andre viktigste dødsårsaken i Afrika. Andre afrikanske land sør for Sahara som også har startet sin egen produksjon av HIV/AIDS medisin er Kenya og Sør-Afrika.

Kilde: New Vision (Uganda), ekstern kilde: Reuters


Bedriftsdatabase

Informasjonen i bedriftsdatabasen er basert på offentlig tilgjengelig informasjon om selskapene og på direkte etterspurt informasjon. Siste oppdatering av bedriftsdatabasen ble gjennomført i 2021. Dersom du er et selskap eller et enkeltindivid som ser mangler eller behov for oppdatering må du gjerne ta kontakt med Fellesrådet for Afrika.