”The regime should provide developing countries with policy space, giving them the flexibility they need to make institutional and other innovations – while still recognizing that trade liberalisation and market access can make important contributions to human development in specific situations and certain sectors.” *
Et hovedanliggende for WTOs toppmøte i Cancun må være å gi regjeringer i utviklingsland det politiske handlingsrommet de trenger for å bringe sine land ut av fattigdom. Behovet for å få fylt den politiske verktøykassen slik at landene kan sikre at handelen tjener deres interesser må stå i sentrum. Dette politiske spillerommet blir utviklingslandene i dag nektet. Med stadige utvidelser av WTOs agenda og mandat langs dagens politiske hovedlinjer vil denne situasjonen forsterkes.
Internasjonal handel har bidratt til bedre levekår og økt velferd, men også til større forskjeller, dypere fattigdom og økte miljøproblemer. For at handel skal kunne være en positiv utviklingsstrategi må handel være et av flere politiske virkemidler, ikke et mål i seg selv og på de sterkestes premisser.
Gjennom avtalene i WTO har land uavhengig av utviklingsnivå og interne forhold for øvrig, blitt tvunget inn i et markedsliberalistisk handelsregime. WTOs krav om liberalisering av økonomien er en politikk som vanskelig kan reverseres. Dette har ført til en situasjon der de sterkeste aktørene, det vil si de som har teknologi, kunnskap om markedet og penger, har makt til å definere de økonomiske spillereglene. Sterke aktører har også bedre tilgang til markeder og avgjørelsesorganer, noe som styrker deres stilling i verdenshandelen på bekostning av svakere aktører og miljøet. Vi ser at utviklingslandene, spesielt i Afrika, er de som taper mest på dette systemet.
Hensynet til mennesker og miljø må legges til grunn for den politiske og økonomiske utviklingen og være overordnet eventuelle ønsker om privatisering og liberalisering. Derfor må konvensjoner under FN-systemet, som miljøavtaler, menneskerettigheter (herunder kvinners rettigheter), politiske og økonomiske rettigheter, arbeidsrettigheter, og retten til å føre en føre var politikk, overordnes handelsregler og WTO regelverket.
Grunnleggende i vår kritikk og for våre løsningsforslag er at framtidige generasjoner må sikres rett til å delta i beslutningsprosesser og ha demokratisk kontroll over sosiale, kulturelle miljømessige og økonomisk-politiske virkemidler. Derfor må WTO-avtalenes mangel på fleksibilitet og mulighet til å angre løses opp og fjernes.
Slik situasjonen er i forhandlingene i WTO og i internasjonal politikk ser vi det som urealistisk på kort sikt å få til alle de endringer ForUM mener er nødvendig i WTOs regelverk og virkemåte. Vi har derfor prioritert de viktigste sakene som vi vil at Norge skal gå inn for i forbindelse med ministermøtet i Cancun og de pågående forhandlingene i WTO.
Åpenhet og demokrati i forhandlingene i WTO
På grunn av ulike maktforhold i forhandlingssituasjonen har WTO-avtalene blitt svært ubalanserte i forhold til utviklingslandene, spesielt de afrikanske, til fordel for OECD-landene.
· Alle former for lukkede forhandlingsmøter må umiddelbart opphøre. Dette gjelder spesiell praksisen med "miniministermøter" og såkalte ”grønne rom” forhandlinger for et lite antall utvalgte land
· WTO må innføre regel om aktiv tilslutning til forslag, prosedyrer og avtaler. Dagens praksis med at den som ikke markerer uenighet, automatisk er enig er udemokratisk i det mange utviklingsland mangler kapasitet til å delta i mange av forhandlingene. og blir dermed automatisk tatt til inntekt for det som disse møtene blir enige om.
· Praksisen fra mange rike land med å true utviklingsland med represalier om de ikke tilslutter seg standpunkter, og med å love ekstra støtte om de gjør det, må fordømmes som dårlig globalt styresett. Slik praksis må umiddelbart opphøre.
Ingen videre utvidelse av WTOs agenda
De nye temaene WTO er tradisjonelt og grunnleggende knyttet til nasjonale politiske og økonomiske virkemidler. Derfor bør de ikke underlegges WTOs prinsipper om markedsadgang og ikke diskriminering. I tillegg er WTOs agenda full. Utviklingsland har ikke kapasitet til å gå inn i nye forhandlinger.
· Norge må gå i mot at det startes forhandlinger i WTO om internasjonale regler for henholdsvis handel og investeringer, handel og konkurranse, åpenhet i offentlige anskaffelser og forenkling av handelsprosedyrene.
· Norge må gå imot enhver kopling mellom markedsadgang for utviklingsland og introduksjon av de såkalt nye tema i WTO.
WTOs mandat og funksjonsområde må reduseres og justeres
Selv om vi mener det er behov for en revurdering, evaluering og omlegging av hele regelverket i WTO, ser vi det som spesielt presserende at det blir gjennomført noen umiddelbare tiltak innen eksisterende avtaler som er under revisjon:
Tjenester
· Det må bli full åpenhet om hvilke krav regjeringer har stilt og mottatt i de pågående tjenesteforhandlingene. Manglende offentlig debatt og høringer om dem, og parlamentarisk behandling før land kommer med tilbud om ytterligere liberalisering eller bindinger under GATS-avtalen er et grunnleggende demokratisk problem i alle land.
· Tjenesteavtalen (GATS) må endres slik at den på en utvetydig måte utelukker tjenester som dekker grunnleggende behov som helsetjenester, sosial velferd, undervisning, vannforsyning, energiforsyning, og tiltak for å beskytte miljøet og det biologiske mangfoldet.
· Norge må trekke alle krav som er rettet til utviklingsland i de pågående GATS-forhandlingene.
Landbruk
· Alle former for eksportsubsidier, eksportkreditter og annen dumping av mat fra de rike landene i utviklingsland bidrar til å ødelegge både hjemmemarkeder i andre land for små produsenter, og til å ødelegge verdensmarkedet for utviklingslands varer. Slik støtte må umiddelbart opphøre.
· Alle land må ha rett til å beskytte produksjon av basismatvarer til egen befolkning og støtte ressurssvake og sårbare produsenter og produksjonssystemer blant annet gjennom tollbeskyttelse.
· ”Grønn, gul og blå boks" i dagens jordbruksavtale er innrettet mot et markedsstyrt system for matvarehandel i stedet for et system basert på behov og bærekraft. Norge bør gå inn for en såkalt "development box" for på kort sikt å lette det verste presset mot U-landene. Norge må samtidig kreve langsiktige endringer i retning av regler for behovsstyrt og miljøvennlig produksjon.
Patentavtalen
· Alle regler knyttet til intellektuelle eiendomsrettigheter (TRIPS) må tillate regjeringer å begrense patentbeskyttelse for å beskytte offentlig helse og sikkerhet, inklusive patenter på livsviktige medisiner, slik at parallellimport og kopiproduksjon for medisiner blir tillatt.
· Avtalen om patentrettigheter (TRIPS) må endres slik at det ikke blir mulig å ta patent på liv.
· Utviklingsland må få anledning til å bruke tvangslisens og parallellimport for å sikre teknologioverføring og økt produksjonskapasitet i sine land. Hvilket betyr at begrepet ”nasjonal krisesituasjon” også dekker økonomisk og produksjonsmessig underutvikling.
“ Moreover, the experience of industrial countries and successful developing countries provide two other important lessons. First , economic integration with the global economy is a result of successful growth and development – not a prerequisite for it. Second, domestic institutional innovations – many of them unorthodox and requiring considerable policy space and flexibility – have been integral to most successful development strategies.”
“Thus multilateral trade rules need to seek peaceful co-existence among national practices, not harmonization. This point has obvious implications for the governance of global trade, not least because of the need to permit asymmetric rules that favour the weakest members – especially the least developing countries. In the long run such rules will benefit both industrial and developing countries.” *
* Making Global Trade Work for People, UNDP 2003, i samarbeid med Heinrich Böll Foundationd, Rockefeller Brothers Fund, Rockefeller Foundation and Wallace Global Fund.